1. Vi ska fæst 2. Æ lovve og lyg 3. For my' av det gode 4. Alarm! Full fyr! 5. Du kan stø dæ på mæ 6. Helse i hver dråpe 7. Den tryggeste losen 8. Vi e et perfekt par 9. Æ gir mæ over 10. Æ ska slutt 11. Så kjem morrada'n Lytteeksempler i spilleren til høyre.

Hvert år når vi skriver 1. januar, har vi sagt at vi skal få hvilt oss på vinteren. Gjøre litt som Bamse Brakar, gå i hi og ligge i dvale. Vi ønsker jo ikke å være på turné med snø og is på vegene, sånn egentlig. Men, noe må vi jo gjøre for føden vi også. Event (lukkede arr. for firma) i januar og en høyst uoffisiell "vintertur" frem mot påske. I tillegg var idéen om en live-plate unnfanget under "Jippi"-turnéen. Vi hadde sørget for å feste et par konserter til "tape". Men et par-tre ny-låter hadde vært moro å ha med, både på den eventuelle plata og en påfølgende turné. Tenkte vi. Derfor møttes vi i midten av januar allerede, i Terje's studio. Et par nye låter så dagens lys. Plateselskapet ble hentet opp til Namsos og presentert både planer om liveplate og nye låter. Live-plate var de ikke helt fortrolig med i utgangspunktet, men med noen nye sanger på "play-lista" hjalp det. Men så skjer det underlige. Frode har et par låter til. Han mener vi skal greie å fylle halve plata med nye låter. Innimelllom den uoffisielle vinterturnéen, kalt "på glattisen-tur 2001", jobbet vi fram stadig nye låter i studio. Den endte med at vi måtte ta live-plate-planene opp til ny vurdering. Vi hadde faktisk materiell til en hel ny plate. Vi hadde arrangert og spilt inn de nye låtene for å passe inn på live-plata, litt røffere i kantene enn en vanlig studioinnspilling. Produsentrollen ikledde vi oss alene denne gang, også det fordi det var snakk om en live-plate.

Irené Hynes ble igjen kontaktet. Hun fikk gruble, høre, se, og kom etterhvert med forslag til "styling". T-skjorter. Med trykk. Var det alt? Enkelte var litt "skjepiske". Hva med sko og bukser da? Irènes idé var en avslappet hverdagslig stil, samt at det skulle være praktisk på turné. T-skjorter og jeans. Tøft ble det, med egendesignede skjorter til hver av oss, med D.D.E.-dekor. Iréne har en del artikler i bladet Scanorama, du vet det som ligger i lomma på seteryggen foran deg når du flyr SAS til utlandet. Det hender vel det ligger på innenriksflyene også, så du kan m.a.o. se etter det neste gang du flyr SAS. Hvor var jeg? Jo, Iréne, hennes artikler i Scanorama. Hun viser i disse artiklene klær, smykker, sko etc. på litt uvanlig vis. For en tid tilbake hadde hun bl.a. en bildeserie hvor hun hadde "stylet" en rekke hunder med smykker. Nå ønsket hun å kle opp en hund, klar til D.D.E.-fest. Og den skulle være på framsida av coveret! Skeptiske røster mumlet i krokene, og raslet med sabeltanngebissene...

"Deadline" for studioperioden var rett før påske. På samtlige av de tidligere utgivelsene, har vi hatt 13 låter. Ikke det at vi er overtroiske, men vi har vel ingen grunn til å tro at tallet 13 skulle bringe noen ulykke i så henseende i alle fall. Når vi så ikke rakk mer enn 11 låter, ble det likevel banket i tre, kastet hestesko over skuldra og mere til.

Hell og lykke på reisa ble vi også ønsket av pressen. VG ga oss terningkast 2. Tilbake i godt gammelt slag! Det var jo slik det hele startet..... Litt bedre gikk det på turnéåpninga i Selbu 16. mai. Der var det bare gode ord å høre. Firer i VG, sekser i Trønderavisa, og lignende over hele fjøla. Men så hadde vi sannelig øvd oss også da. To uker med pre-produksjon i Namsos gav resultater. I 2000 rensket vi scenen for overflødige kasser og forsterkere, og utstyrte oss med såkalt "in-ear"-monitoring. Uvurderlig for sang-kvaliteten på bandet. Dette året gikk vi enda et skritt videre, og monterte mikrofonene på kraniet. Ikke sånn bokstavelig, men med bøyle-mik hengende rundt bakhodet, propper i ørene, et helt arsenal av bokser hengende i bukse-reima, så vi igrunnen ganske farlige ut. Vi var nok fremdeles snille gutter, men var nå i stand til å bevege oss rundt på scenen uten å måtte ta hensyn til mikrofoner og lytting. Et enormt pre rent showmessig.

Turnéen var i gang. Enten har vi blitt mye eldre, eller så har turnéene blitt hardere. Det ble i alle fall en lang lang sesong. To uker sommerferie, tre uker på høsten, men ellers full guffe fram til julaften, er ikke akkurat noe hvilehjem. Så tøft ble det etterhvert, at Terje ble sykmeldt før ekstraturen startet i oktober. Permisjonen varte ut året, og Terje Grande steppet inn som vikar. Det har han jo også gjort ved mange anledninger før, så det gikk heldigvis bra.

Så kunne man ved årsskiftet se tilbake på et suksessfylt år. "Vi ska fæst - aill' mot aill'´" solgte til platina. I pressen har det blitt poengtert som "dårlig" av enkelte kritiske røster. Sammenlignet med vanvittige 270.000 av "Det går likar no", er det selvfølgelig under en femtedel. Men normalen for et hvilket som helst band i Norge kan da ikke ligge der? Derfor var vi godt fornøyd med totalsalget.

Og så var det bare å komme seg fram til 18. januar. Da var det nemligen tid for bursdagsfeiring med kake og brus. 10 år!