1. Næh! Han sneisi! 2. Sånn som elva 3. Det fine vi hadd sammen 4. Hate dæ som pest'n 5. Bom bom bom 6. Gammeljomfrutur 7. I kjærlighet e æ en tosk 8. 2000 grunna 9. Ugress 10. Folkevogn Kabriolet 11. Du skull' ha vært her no 12. Kyss mæ - kyss mæ - kyss mæ 13. Ei svale gjør ingen sommer Lytteeksempler i spilleren til høyre.

Januar ble "fri"-måned, bare avbrutt av små utflukter for å underholde på diverse "event" -arrangement. Sånn noenlunde restituert etter juleplate og juleturné, gikk vi i februar i studio nok en gang. Neste "ordinære" studioalbum skulle ut i månedsskiftet april-mai. Var det noen som sa "hvilehjem"? For første gang gikk vi imidlertid i studio uten å ha hørt en eneste sang på forhånd. Tidligere har vi hatt såkalte preproduksjons-perioder, hvor vi har øvd inn det nye materialet og laget grov-arrangement. I tillegg ville NRK lage en dokumentar om oss, og skulle følge plateinnspillingen på nær hold. Høylandet Film & TV fikk i oppdrag å være "flue på veggen". Det vil også si at Frode hadde filmteamet hengene over skuldra når han satt på gutterommet og skrev sangene til nyplata, og at de også var i studio når vi begynte prosessen. Litt merkelig å gjøre dette "for åpen dør".

Ingar Helgesen ble valgt som medprodusent også denne gang. I rundt to måneder holdt vi ham bastet og bundet til mixebordet i Kulturhuset. Han satt også nå som en levende opptaksmaskin og noterte seg alt som skjedde og ble sagt under første gangs gjennomspilling av låtene og den påfølgende arrangeringen. Ingar har gjennom tre tidligere produksjoner med D.D.E. merket seg at det er i løpet av de første 10 minuttene alt skjer. Da hagler det med idéer og forslag, og som medprodusent så han det som sin naturlige oppgave å være "sekretær".

Arbeidet med juleplata gav på mange måter mersmak. Også i det å lage en "tema-plate". Vi hadde lenge snakket om å lage en sommer-plate med høy party-faktor, og kanskje en klarere pop-profil en tidligere.

Etter to måneder i studio, var det tid for klær og bilder. Frk. Hynes fra Stockholm hadde brukt tiden vi var i studio til å se etter passende inspirasjon. Vi møttes til planleggingsmøte midtveis i perioden hvor hun presenterte "planene". Sølv. Grønt. Skinn. Glans. Stjerner. Joda, det hørtes ut til at hun hadde tenkt gjennom sakene frk. Hynes. Resultatet ser man jo klart og tydelig i coveret. Ikke alle greide helt å svelge vår nye klesdrakt. Enkelte journalister mente dette var mer harry enn noe annet vi hadde kledt oss i. Merkelig. Det er jo ikke mange årene siden Rolling Stones kledte seg ganske så likt. Vel vel, de er vel harry de også da, i likhet med alle som i løpet av året (2000) også har ikledt seg klær det glinser og skinner av...

Coverbildene ble tatt i Oslo, forøvrig i samme studio vi brukte til sommerturné-bildene i fjor. Irene hadde skaffet oss en svensk kvinnelig fotograf denne gangen. Hun jobber vanligvis med motefotografering, men syntes det var moro å kunne jobbe med CD-cover til en avveksling. Også vi syntes det var spennende med kvinnelig fotograf....

Midt i studioperioden gjorde vi også noen "event-jobber". Det vil si konsert på lukkede arrangement for firma-kunder. Etter en slik jobb på Bolkesjø innenfor Notodden, ble det noe seint for enkelte, og da forsamlingen skulle reise dagen etter manglet en mann. Da hotellet ikke var helt samarbeidsvillige i oppgaven med å få vekket denne, ble brannalarmen benyttet som vekkerklokke. Ikke helt lovlig. Ikke spesielt lurt. Ikke til å anbefale. Men. Vi fikk jo omsider tak i syvsoveren. Så var foråvidt vi ferdige med den saken. Overraskelsen var da ganske stor når vi noen dager senere kunne lese hele storyen i de fleste aviser.

Planleggingen av årets turné hadde nå pågått i flere måneder. Dette skulle bli den største og beste turnéen noensinne. Turnéstart 16. mai på Rica Hall. Dette er et "Las Vegas"-lokale, som vi mente egnet seg utmerket til turnéåpninga. Stikkord for plate og turné hadde hele tiden vært "sommer-party". Vi hadde missregnet oss litt. Vi fant rimelig fort ut at vårt publikum ikke ikler seg fin-stasen og går på "casino" for å høre på oss 16. mai. Dagen før dagen. I tillegg ble alt av russ utestengt av hotellet. Vi prøvde å argumentere for åpne dører for alle, men forgjeves. Også var det 20-års aldersgrense. Vi skjøt vel egentlig oss selv i foten så det holdt. VG ble så deppa over lokalene og omstendighetene at de gav oss terningkast tre. Konserten mente de var super, men, vi hadde bomma grenseløst på omramminga. Også Magasinet på TV2 dekket turnéåpninga. Teamet deres laget en bred reportasje som viste begge sidene av evenemanget, både det som var bra og det som var dårlig. Så skjer det at redaksjonen i Bergen klipper bort det som var bra. Mediestatus etter turnéåpninga; middels i hovedstadspresse, elendig på TV2. Det var som å starte med 100 meter tillegg.

Litt deppa legger så de syv musketerer ut på Norgesturné. Bekymret for det meste. Kommer nedturen nå? VG fastslo den rimelig kjapt da vi ikke hadde solgt mer enn 45.000 CD'er i løpet av den første måneden. De mente vi skulle ha solgt like mye som "Det går likar no". Denne solgte 250.000 på to år. Et passende salgstall på en måned? Neppe. Men, det som varmet var at det likevel kom mye folk på konsertene. Tross tidenes kaldeste og våteste sommer, har vi hatt et enormt besøk. Til og med i parken ved kaia i Moss, med 4 plussgrader, stiv kuling og piskregn møtte det opp flere hundre for å nyte utepilsen og D.D.E.-showet. Dagbladet fulgte oss dette døgnet. Kvelden før spilte vi for et fullsatt Rockefeller i Oslo. Kvelden etter i en overfylt telt-hall på Kapp Melkefabrikk. De greide likevel bare å skrive om hvor skuffende det var at bare 400 møtte opp i Moss, og at nå var nedturen fastslått. Dette oppslaget gjorde oss ikke spesielt tryggere. Manager Erling Johannesen måtte inn å snakke forsamlingen til fornuft. Joda, vi måtte innrømme at det gikk egentlig fantastisk, selv om hr. Moslet i Dagbladet mente noe annet. Nå gjaldt det å få fokus på konsertene og turnéen. Glem sure journalister. Glem dårlig vær. Det hjalp. Status etter år 2000 blir etter alle solemerker rundt 150.000 publikummere. Til sammenligning var tallet i jubelåret 1996 200.000. Det er vel kanskje ikke den helt store nedturen likevel....

Nytt for året var også bruken av blåsere. "Horns for Hire" ble hyret inn på enkelte utvalgte konserter. Kjempetøft synes vi. Også så hyggelige folk! De laget de få ekstra lys-punktene vi kanskje trengte for å komme oss igjennom 4 måneder med knallhard turné, kun avbrutt av en spillefri helg i juli. Ferien i september kan kanskje betegnes som etterlengtet....