DET GÅR LIKAR NO (1996)
 | 1. Det går likar no 2. Æ har ti 3. Vi ska sjå sola gå ned i havet 4. Rompa mi 5. Konge eller knekt 6. Steg 7. Sei ka du vil 8. E6 9. Zanzibar Inn 10. Best uten ball 11. Shanty for Sjømannskjerka 12. Kvite flekka 13. Inge mjuke fiolina Lytteeksempler i spilleren til høyre. |
Modellen med tekster fra Idar, låter fra Frode, øving i Namsos visste vi fungerte. Nå hadde Terje bygd opp studioet sitt i kulturhuset i Namsos så pass at vi tok sikte på å spille inn plata der. Økonomisk. Tekniker Ingar Helgesen ble hyret inn. Scenen i Kulturhuset skulle fungere som øvingssted og delvis studio. Nå må det nevnes at produsent Gundersen har en fortid som bassist i flere kjente norske band, og har opplevd det største marerittet: å krasje med band-bussen. Ulykken kostet ham nesten livet. Etter et lengre opphold på Sunnås lærte han igjen å bevege kroppen, men den fungerte nå ikke bra nok til å bevege seg gjennom lange ganger og korridorer i Kulturhuset. Også av andre grunner, ble det besluttet å flytte hele produksjonen til Oslo. Oslo Lydstudio ble tilholdssted en hel måned i mars 1996. På det tidspunktet hadde live-plata solgt rundt 90.000 eksemplarer. Forventningspresset var ganske stort. 90.000 eksemplarer var enormt. Hvor mye skulle vi kunne greie denne gangen? Vi visste på slutten av studioperioden at vi hadde en låt som kunne slå an. "Det går likar no" var et bra uttrykk og låta svingte. Plateselskapet innvendte på "likar". Mente at dette var for trøndersk. Nå var også tida for å se litt på hvordan vi så ut. Sju mann som skal velge klær og få dette til å se ut som en helhet? Veldig vanskelig. En svensk dame ved navn Irene Hynes ble kontaktet. Hun var nevnt som "stylist" på coveret til bl.a. Ulf Lundell og Glennmark, Erichson & Strömstedt. Ordet "stylist" har hatt en noe negativ ladning i visse miljøer her til lands. Skulle vi ta sjansen på dette? Kunne vi bli "hals-hogd" på grunn av å ha mottatt profesjonell hjelp til klær? Vi tok sjansen. Irene jobber ikke først og fremst med band, men mye opp mot mote-bransjen, og alltid sammen med fotografer. Jörgen Ahlström var den hun brukte på den tiden. Det bars til Stockholm for å bli "stailad". Masse nye uttrykk dukket opp. "Fotning". "Kavaj". Bilder ble tatt og video laget, på Gröna Lund. Det var sist i mars. Det var kaldt. Og vi var lettkledt. Brr.... (Frank A.)
Plata ble sluppet den 26. april 1996. Turnéen startet 15. mai. Nå skulle hele landet besøkes. Platesalget gikk utrolig bra. Så. På den fjerde jobben på turnéen. Melhus. Bjarne klager på mavesmerter. Var ikke helt bra i går heller. Han får liksom ikke hoppet så mye opp og ned. Etter jobben blir lege kontaktet. Sannsylig BROKK! Vi så for oss måneder av turnéen ødelagt. Avlyste spillejobber. KRISE. Til alt hell fikk Bjarne operasjon umiddelbart. "De gikk inn gjennom et snitt på maven med scoop" fikk vi høre, og var storligen imponert. 2 ukers ufrivillig ferie. Så kom en tid med vanvittige spillejobber og brokkbelte. Fast rituale hver kveld. Litt av et syn forresten, når Bjarne dro ned buksa for å ta på brokkbeltet. Brei reim rundt livet. En smal reim rundt hver skinke og opp til en slags susp der fremme. Stakkars.
Nå gikk platene unna i butikkene. I slutten av juni. Skulle vi holde gratis utendørskonsert i Namsos. Plateselskapet skulle dele ut troféer. På to måneder hadde vi solgt til dobbel platina. Kvelden før Namsos-konserten spilte vi sørpå. Husker godt vi kom i "vænnen" (Ford Econoline 350) i solskinn forbi Steinkjer. Midt på dagen. Jo nærmere Namsos vi kom, jo mere skyer dukket opp på himmelen. Bjarne ber om stillhet i bussen. Knepper hendene og ber høyt til Gud om at vi må få fint vær under konserten. Fliring. Før vi kom til Sjøåsen var det nesten mørkt. Regn. Først hjem å dusje. På med rene klær. Så pressekonferanse kl. 16.00 på Central Hotel. VG var der. Se & Hør var der. NA var der. Trønderavisa var der. Adresseavisa var der. Regn og atter regn. Konserten skulle starte kl. 18.00. Familiekonserten. Vår gave til Namsos. Se & Hør ville ha bilde på jerbaneovergangen borte ved Tiendeholmen. Halvtime til konsert. Regn. Ville folk gidde å stå i regnet å høre på? Hadde de allerede bestemt seg for å være hjemme? 17.50. Nervøs gange bak scenen. Publikum var møtt opp i mengder. Vet ikke om jeg har sett Festplassen så tettpakket. Så stoppet regnet. 18.00. Intro-tapen hadde buldret i de ti minuttene den skulle. Så entrer D.D.E. scenen. I solskinn!
Turnéen varte til jul. Og hele sommeren1997.