1. Vinsjan på kaia 2. Når æ e heilt alein 3. Kvinnfolk 4. Rai Rai 5. Det umulige e mulig 6. Mandag morra - drøm 7. Så fint å få prøvd sæ på livet 8. Flamma 9. (No som) Verden forsvann i tåka 10. Reis dæ å stå 11. Aldri nok 12. Ainner sia av elva 13. Voggesang Lytteeksempler i spilleren til høyre.

Med bidrag fra Distriktenes Utbyggingsfond kunne RAI-RAI omsider planlegges. Åge Aleksandersen ble hyret til å produsere. Behovet for en samarbeidspartner på tekstsiden meldte seg. Idar Lind ble nevnt som et alternativ. Få av oss visste hvem han var, men fikk raskt oppgitt Otterøy utenfor Namsos som opprinnelig hjemsted. Godkjent! Forfatter? Enda bedre. Frode og Eivind ble så sendt ut i et første møte med herren. I mors hjem på Otterøy. Idar kom med en tekst som han mente ikke var "helt ferdig", men om Frode kunne starte med denne så fikk vi se... Teksten ble endret, den fikk melodi, og du kjenner den som "Vinsjan på kaia". Flere tekster kom, og samarbeidet fungerte meget godt. Etter lange øvingsperioder i Namsos, reiste D.D.E. til Kristiansand for å spille inn sitt første «album». Først ble et bolighus leid til studio. Med lovnad om at det lå uskjenert til med nærmeste nabo på 500 meters avstand, mente man at dette skulle fungere bra som studio. Nødvendig utstyr ble leid i Trondheim og i Oslo. Full av entusiasme la gjengen ut på den 16 timer lange kjøreturen. Fly var langt over budsjett. En kompis fra Namsos kjørte til Oslo hvor en 300 kilo tung «kassettspiller» skulle plukkes opp. Bjarne måtte faktisk sendes med fly til Kristiansand da bil til lokal transport ble leid der. Da han så skulle inspisere «studio», viste deg seg at bolighuset lå «uskjenert til» midt inne i et boligfelt. 5 meter til nærmeste hus. Krise! I hui og hast ble en bilopphuggerkollega kontaktet, og til alt hell: han hadde ei hytte i Søgne, rett utenfor Kristiansand som ble stilt til disposisjon. Også nabohytta ble leid. Så kunne sangeren kjøre til Oslo å plukke opp resten av bandet. Med badebukse i kofferten, solkrem og solbriller klar, så guttene frem til 2 uker i sørlandets sjærgård. I september. Fiasko. Regn og kaldt i 2 uker til ende. Når man er i studio og lager plate, blir det nødvendigvis mye venting. Tid som skulle brukes på stranda. Nintendo er jo også OK...
Med på turen var også tekniker Sturla Samuelsen som sørget for at ting virket og at det som skulle på tape havnet der. Studiohjelp fikk D.D.E. fra Stein Inge Brækhus, perkusjon, Geir Sundstøl, strengeinstrumenter (et helt hav...) og Odd Magne Gridseth, kontrabass. De fleste låtene var klar før avreise fra Namsos, med det mangle en, og en tekst var ikke ferdig. En av de siste dagene i Kristiansand kommer det fra Frode: «ja, også har æ ei låt te ja. Det hadd æ nesten glømt...» Så kom «Det umulige é mulig». Det var jo like greit det... Siste tekst kom en stund etter hjemkomst Namsos: «RAI - RAI». Musikken var ferdig innspilt. Sang ble lagt på i Nidaros studio i Trondheim, hvor den også ble mikset av Åge Aleksandersen og Rune Nordahl. D.D.E. sto omsider med ferdig master-tape på sin første «full-produksjon». Men uten kontrakt. Etter å høflig blitt avvist i Trondheim, reiste Bjarne og Eivind til Oslo på runde hos de mektige menn. Avtale om å få presentere gruppa var gjort med 4 selskaper. BMG, Stageway, Tylden og Norsk Plateproduksjon ble besøkt i tur og orden. Enkelte av møtene ble mildt sagt en kulturkollisjon av dimensjoner. Snakk om å treffe den «hippe» platebransjen! Andre møter hadde derimot en helt annen «temperatur». Svarene kom etter en stund. «Vi kontakter dere senere hvis vi ....», «Dere passer nok ikke helt inn i vår profil...», «Skulle gjerne ha gitt dere ut, men vi har så mye annet nå». Så ringte Audun Tylden. JA! Kontrakt! Single kom ut til påske i Œ93. RAI-RAI ble lansert i april samme år. Det gikk litt trått i starten. Halvdårlige kritikker. Deppa. Først på ettersommeren løsnet det. Etter et besøk i TV-programmet «Go&laquofot på låven» løsnet både radiospilling og platesalg. Hysteriske tilstander på alle live-jobber i Midt-Norge. Smilende gutter. Turnéen varte hele vinteren. Nå skulle resten av landet erobres. 7 betalende i Rognan. Tjuefire kroner og femti øre på hver. Dette gikk bra!!! Platesalget stagnerte. Plateselskapet mente at plata hadde gjort fra seg. Det var på tide å tenke på en ny. I tillegg føltes veien til Oslo veldig lang. Snakket liksom ikke helt samme språk. Veien til Oslo ble også ganske tung da opphør av samarbeidet skulle diskuteres. Nå var imidlertid et nytt selskap kommet på banen. Norske Gram as. Nystartet. Veien til Trondheim var enklere både for kropp og sinn. Planleggingen av RAI 2 var igang. RAI-RAI har solgt ca. 35.000 eksemplarer. Målet var et sted mellom 7.000 og 10.000.